SMOS på vei til oppskyting

ESAs nye miljøsatellitt SMOS (Soil Moisture and Ocean Salinity) har begynt på sin lange ferd mot rommet. Den er nå på vei til oppskytingsbasen i Plesetsk i Nord-Russland.

Der skal satellitten gjøres klar for oppskytingen, som er planlagt i september 2009.

SMOS blir den andre i ESAs program for satellitter for forskning på klima og miljø, Earth Explorer, som skytes opp.

Den første satellitten i programmet, tyngdefeltsmåleren GOCE, ble løftet opp i bane i mars i år fra samme utskytingsbase.

Ekstremt følsom

Den nye miljøsatellitten skal måle overflatesaltholdigheten i havet spesielt forbundet med de store havstrømmene, og fuktigheten i det øverste laget av jordsmonnet på land.

Instrumentene ombord er ekstremt følsomme. De kan registrere mengden fuktighet som tilsvarer én teskje vann blandet ut i en håndfull med jord, eller samme saltholdighet som 0,1 gram salt gir i en liter vann, fra bane i rommet cirka 800 km over jorden.

Dataene fra SMOS vil øke kunnskapen vår om vannets syklus på jorda, spesielt utvekslingen av vann mellom jordas overflate og atmosfæren.

Denne informasjonen vil også ha stor betydning for regulering av vannressurser, som er viktig både for jordbruk, industri og bosetting.

Alt i alt vil dagens forskning på klima og miljø ha god bruk for denne kunnskapen.

De store havstrømmene

Nansensenteret i Bergen er en av de mange forskningsinstitusjonene som skal arbeide med dataene fra SMOS.

- Havet har et bevegelsesmønster som er det er viktig å forstå, hvor de store havstrømmene går og hvordan de fordeler varme og saltholdighet, sier Johnny Johannessen, forskningsdirektør ved Nansensenteret. Han er også formann i ESAs rådgivende komité for geovitenskap.

For å kunne studere dette, vil forskerne gjerne vite både temperaturfordelingen og saltinnholdet på havoverflaten. Inntil nå har det vært vanskelig å måle saltholdigheten ved hjelp av satellitt.

- Med saltholdighetsmålingene fra SMOS får vi en sterkere mulighet til å avgrense og beregne strømsystemene på jorda, sier Johannessen. - Vi forventer å kunne få et tydeligere bilde av dem, spesielt de strømsystemene som er sterkt knyttet til smelteprosesser av is på hav og land, samt store ferskvannsavrenninger.

Slik smeltevann- og elveavrenning gir et sterkt bidrag til ferskvannslaget på havoverflaten. Det gjelder for eksempel Amazonas-elven.

Det er i dag til dels uklart hvor langt ut i det ekvatoriale Atlanterhav elven har et ferskvannssignal. Det vil forskerne kunne se ved hjelp av SMOS.

Norges økonomiske soner

- I våre nordområder vil vi bedre kunne fange opp signal forbundet med smelting av Grønnlandsisen og havisen i Arktis, siden begge bidrar til forferskning av overflatelaget i havet, sier Johannessen.

Tilstanden til de økonomiske sonene i Norskehavet, Barentshavet og Polhavet som Norge benytter seg av er helt bestemt av hvordan de store strømmene virker.

Vi har både isfrie soner og rike fiskerier i disse områdene. Dette skyldes varmt og salt vann fra golfstrømmen og den nordatlantiske strøm.

- SMOS kan gi oss viktig ny forståelse for klimasystemet på våre breddegrader og i Arktis, og hvordan havstrømmene samspiller med og påvirke disse, sier Johannessen.

Målingene korrigeres

Forskerne ved Nansensenteret har vært med på å vurdere nytten og viktigheten av SMOS.

Etter oppskytingen i september skal de teste instrumentene grundig og blant annet korrigere for effekter av vind og bølger i målingene.

- Vi har et stort og velutviklet system for havmodeller, sier Johannessen. - Etter oppskytingen vil vi sammenlikne havmodellene og målinger gjort ved bestemte nøkkelpunkter i havet med det som gjøres av satellitten.

Først når denne kalibreringen og testingen er gjort, kan SMOS ta fatt på arbeidet for alvor.