Nærkontakt med Titan, en unik, jordlignende verden

24 januar 2005

ESA PR 05-2005. 14. januar ble romhistorie skapt 1,2 milliarder kilometer fra Jorden, da ESAs Huygens-instrumentkapsel landet på Titan, den største av Saturns måner. Huygens' ferd til Titan var en del av Cassini-Huygens, et samarbeidsprosjekt mellom ESA, NASA og ASI (den italienske romorganisasjonen). Fra ca. 150 kilometers høyde begynte seks flerfunksjonsinstrumenter om bord i Huygens å samle inn data under nedfarten, og registreringene fortsatte nede på overflaten. De første vitenskapelige evalueringene av Huygens-data ble presentert på en pressekonferanse ved ESAs hovedkontor i Paris 21. januar.

«Vi nå har nå nøkkelen til å forstå hva det er som former Titan-landskapet,» sa dr. Martin Tomasko, vitenskapelig leder for DISR (Descent Imager-Spectral Radiometer), og han la til: «Geologiske tegn på nedbør, erosjon, mekanisk abrasjon og andre aktiviteter forteller oss at de fysiske prosessene som former Titan, er omtrent de samme som på Jorden.»

Spektakulære bilder tatt av DISR avslører at de meteorologiske og geologiske forholdene på Titan er svært jordlignende. Bildene viser et komplisert nettverk av kanaler som går fra lysere høylandsområder til mørke regioner som er lavere og flatere. Disse kanalene løper sammen i elvesystemer som fører til innsjøer med isolerte «øyer» og «sandbanker».

Data fra GCMS (Gas Chromatograph and Mass Spcetrometer) og SSP (Surface Science Package) støtter dr. Tomaskos konklusjoner. Data fra Huygens viser tydelige tegn til væskestrømmer på Titan-overflaten. Jordoverflaten formes av vann, men på Titan dreier det seg om metan, en enkel organisk forbindelse som kan forekomme i flytende form eller gassform når temperaturen ligger under -170 °C, som den gjør på Saturn-månen.

Det ser ut til at Titans elver og sjøer er uttørket for øyeblikket, men det kan ha regnet for ikke lenge siden.

Oppbremsings- og gjennomsynkningsdata fra SSP tyder på at materialet under overflateskorpen har samme konsistens som løs sand, muligens et resultat av metanregn som har falt på overflaten gjennom flere geologiske perioder, eller av at væske har trengt opp mot overflaten nedenfra.

Varme som ble generert av Huygens, varmet opp jordsmonnet under sonden, og både GCMS og SSP registrerte at metangass kokte opp gjennom overflatematerialet. Dette understreker hvor viktig metan er for Titans geologi og atmosfæriske meteorologi – den danner skyer og nedbør som eroderer og sliper overflaten.

Overflatebilder tatt av DISR viser også små runde steiner i et uttørket elveleie. Spektralmålinger (farge) tyder mer på at de består av forurenset vannis, enn at de er silikatbergarter. Ved de lave temperaturene på Titan er de imidlertid like harde som stein.

Det ser ut til at i hvert fall deler av Titans jordsmonn består av nedbørskapte avleiringer fra den organiske tåken som omhyller planeten. Det mørke materialet er utfelt fra atmosfæren. Når det skylles ned fra høytliggende områder av metanregnet, samler det seg i bunnen av renner og elveleier og skaper de mørke områdene på DISR-bildene.

Nye overraskende funn av argon 40 i atmosfæren tyder på at det har vært vulkansk aktivitet på Titan, der vannis og ammoniakk er blitt generert i stedet for lava som på Jorden.

Selv om geofysiske prosesser som er velkjente på Jorden, også foregår på Titan, er likevel kjemien svært forskjellig. Titan har flytende metan i stedet for vann i flytende form. Titan har vannis i stedet for silikatbergarter. I stedet for støv har Titan hydrokarbonpartikler som utfelles fra atmosfæren, og i stedet for lava spyr vulkanene på Titan ut svært kald is.

Titan er en enestående verden med jordlignende geofysiske prosesser som påvirker eksotiske materialer under svært fremmedartede forhold.

«Disse resultatene er veldig spennende. Forskerne har arbeidet under høytrykk hele uken fordi informasjonen vi har mottatt fra Huygens er så fascinerende. Dette er bare begynnelsen. Disse dataene vil være svært aktuelle og holde forskerne sysselsatte i mange år fremover», sa Jean-Pierre Lebreton, ESAs forsknings- og prosjektleder for Huygens.

Cassini-Huygens er et samarbeidsprosjekt mellom NASA, ESA og ASI, den italienske romorganisasjonen. Jet Propulsion Laboratory (JPL), en avdeling ved California Institute of Technology i Pasadena, administrerer prosjektet for NASAs Office of Space Science i Washington DC. JPL har konstruert, utviklet og bygget orbitalfartøyet Cassini, og ESA har ansvaret for atmosfæresonden Huygens.

For mer informasjon, kontakt:

ESA Media Relations Division
Tlf.: +33(0)1.53.69.7155
Faks: +33(0)1.53.69.7690

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.