|
|
Columbus, Europas laboratorium, forlater jorden 
ESA PR 7-2008. Columbus, ESAs avanserte laboratorium for forskning i verdensrommet, ble nylig skutt ut i bane rundt jorden. Laboratoriet er nå på vei for å dokke med Den internasjonale romstasjonen (ISS). Columbus var lastet om bord i NASAs romferge Atlantis, da den tok av fra Kennedy Space Center på Cape Canaveral i Florida klokken 20:45 norsk tid i dag. På denne enveisturen til rommet er Columbus i de trygge hendene til en besetning på syv astronauter, deriblant to medlemmer av det europeiske astronautkorpset: Léopold Eyharts fra Frankrike og Hans Schlegel fra Tyskland.
Lørdag den 9. februar klokken 18:23 vil romfergen Atlantis dokke med ISS. Dagen etter vil romfergens robotarm Canadarm2 ta Columbus-modulen ut fra romfergens lasterom og feste den til styrbord luke på Harmony-modulen (Node 2). To astronauter, deriblant Hans Schlegel, vil bistå manøvren under en spacewalk.
Et avansert laboratorium for forskning i verdensrommet
Det avanserte forskningslaboratoriet Columbus er hjørnesteinen i Europas bidrag til ISS. Når Columbus er installert på utposten i rommet, vil den 7 meter lange og 12,8 tonn tunge modulen gi astronautene mulighet til å betjene forskningsutstyr og utføre eksperimenter i vektløs tilstand innen fag som medisin, fysiologi, biologi, væskefysikk, materialvitenskap, teknologi og utdanning. Laboratoriet vil også gi muligheter for eksperimenter på utsiden, med fokus på romforskning, jordobservasjoner, materialteknikk og avansert romteknologi.
Columbus inneholder 2,5 tonn vitenskapelig utstyr som består av fem indre reolsystemer med integrert eller modulært forskningsutstyr for flere brukere: Biolab, laboratoriet for fluidvitenskap (Fluid Science Laboratory), de europeiske fysiologimodulene (European Physiology Modules), den europeiske skuffereolen (European Drawer Rack) og den europeiske transportcontaineren (European Transport Carrier). Romfergens lasterom inneholder i tillegg to separate moduler som vil bli montert på eksterne plattformer på Columbus: solobservatoriet og den europeiske teknologieksponeringsenheten (European Technology Exposure Facility). Flere interne og eksterne moduler vil bli lagt til på et senere tidspunkt.
Så snart det europeiske romlaboratoriet er koblet til ISS, vil det bli overvåket og kontrollert av ESAs kontrollsenter for Columbus, som huses av den tyske romorganisasjonen (DLR) i Oberpfaffenhofen, Tyskland. Kontrollsenteret vil være ansvarlig for igangsetting og koordinering av forskningsaktiviteten om bord. Det dedikerte kontrollsenteret vil også administrere det europeiske bakkenettet for kommunikasjon og ha forbindelser til de amerikanske og russiske kontrollsentrene, og til andre europeiske kontroll- og operasjonssentre. Et nettverk av bruker- og driftssentre (USOC = User Support and Operations Centre) er opprettet over hele Europa for å lette kommunikasjonen mellom forskerne og modulene om bord på Columbus. Dette er gjort blant annet for at forskerne skal kunne kontrollere eksperimentene sine og motta resultater i sann tid.
Selv om Columbus er ESAs viktigste bidrag til ISS, er det verken det første eller det siste. ESA har allerede sørget for et system for dataadministrasjon for det russiske segmentet (DMS-R) og flere forskningsmoduler som allerede er i drift. Noen eksempler er boksen for forskning på mikrogravitasjon og "minus 80 grader"-laboratoriet i fryserommet ombord på ISS. Under en bytteavtale med NASA har ESA også levert tilkoblingsmodulen Harmony (Node 2), som ble transportert opp på den forrige romfergeturen i oktober. I begynnelsen av mars et Ariane 5-oppskytingsfartøy løfte opp det ubemannede transportfartøyet 'Jules Verne'. Dette er det første i en serie av automatiserte transportfartøy (ATV-er) som vil bidra til service og påfylling av romstasjonen. Andre europeiske bidrag som ligger lenger frem i tid er den europeiske robotarmen, Node 3 og observasjonsmodulen Cupola.
“Oppskytingen av Columbus markerer starten på en ny æra. Vi har ventet lenge på dette øyeblikket i europeisk bemannet romfart og romrelatert forskning”, sier Daniel Sacotte, ESAs direktør for bemannet romfart, mikrogravitasjon og utforskningsprogrammer. “Den første beslutningen om å se nærmere på Columbus-prosjektet ble tatt så langt tilbake som 1985. På det tidspunktet var planen at laboratoriet skulle være et bidrag til NASAs prosjekt Space Station Freedom. Etter hvert som verden forandret seg, ble også romstasjonen konstruert på nytt, og ble til et virkelig internasjonalt program. For om lag tolv år siden kunne vi starte utviklingen av Columbus i full skala. I dag er Columbus en realitet, og et laboratorium i verdensrommet med mye større muligheter enn det vi foreslo i 1985. Selv planene fra 1995 er overgått, fordi vi har utnyttet forsinkelsene i byggingen av ISS til å forbedre både konstruksjon og utstyr. Columbus er nå et romlaboratorium i verdensklasse som er klart for ti år med spennende forskning og eksperimenter.”
Romfergen Atlantis skal etter planen koble seg fra ISS den 16. februar og lande i Florida to dager senere.
Avhengig av trafikkavviklingen på ISS, kan Léopold Eyharts fremdeles være om bord på ISS når ATV-en 'Jules Verne' ankommer med sine første forsyninger av varer, drivstoff og væske til romstasjonen. Det vil være enda en milepæl for Europa i verdensrommet.
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
