Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) har vært med på å forme Europas romfart siden 1975, men ambisjonen om å nå utover Jorden begynte mye tidligere.
I 1959 innså to visjonære forskere – italieneren Edoardo Amaldi og franskmannen Pierre Auger – at ingen europeisk nasjon alene kunne konkurrere med de enorme romprogrammene til USA og Sovjetunionen. De hadde allerede spilt en nøkkelrolle i opprettelsen av CERN og mente at Europas fremtid i rommet avhang av samarbeid.
Deres visjon fikk raskt fart. I løpet av et år opprettet flere europeiske regjeringer en kommisjon for å utrede et felles romfartssamarbeid, noe som førte til opprettelsen av to organisasjoner i 1964: Den europeiske romforskningsorganisasjonen (ESRO) og Den europeiske organisasjonen for utvikling av bæreraketter (ELDO).
ESRO fokuserte på vitenskap og satellitter, oppnådde tidlig suksess og etablerte anlegg som fremdeles utgjør kjernen i ESA, blant annet ESTEC i Nederland, ESRIN i Italia og ESOC i Tyskland. ELDO arbeidet med Europas første bærerakett, Europa, men møtte tekniske og politiske utfordringer og avsluttet driften i 1974.
På dette tidspunktet var det klart at Europa trengte én enkelt organisasjon for å forene sine romfartsambisjoner. Etter en rekke europeiske romfartskonferanser besluttet de europeiske regjeringene å opprette et felles «europeisk romfartsbyrå». Denne organisasjonen ble ESA.
Mediemodal
Den 30. mai 1975 undertegnet ti grunnleggende medlemsstater ESA-konvensjonen, og opprettet dermed et unikt fleksibelt byrå som kombinerte et felles kjerneprogram med valgfrie initiativer basert på nasjonale prioriteringer. Denne modellen gjorde det mulig for Frankrike å lede Ariane-rakettprogrammet, for Storbritannia å være pioner innen satellittanvendelser og for Tyskland å utvikle Spacelab for NASAs romferge. Den nyopprettede organisasjonen ble verdens tredje største romprogram, etter USA og Sovjetunionen.
Siden den gang har ESA hjulpet Europa med å nå noen av de mest bemerkelsesverdige milepælene innen romutforskning. Fra Giottos historiske møte med Halleys komet og Huygens’ landing på Titan til Rosettas landing på en komet har ESAs oppdrag utvidet vår forståelse av solsystemet og det som ligger utenfor. Oppdrag som SOHO og Planck har forvandlet vår kunnskap om Solen og universets opprinnelse.
ESA har også sikret Europas uavhengige tilgang til rommet gjennom Ariane- og Vega-rakettene og Europas romhavn i Fransk Guyana. Organisasjonen har vært drivkraften bak store fremskritt innen jordobservasjon, navigasjon og telekommunikasjon, blant annet Copernicus og Galileo – programmer som gir daglige fordeler for mennesker over hele Europa og rundt om i verden.
Europeiske astronauter har reist i rommet i mer enn 40 år, og ESA er fortsatt en sentral partner på den internasjonale romstasjonen. I dag bidrar byrået til å forme den neste epoken innen utforskning ved å levere de europeiske tjenestemodulene til NASAs Artemis-oppdrag, og sikrer dermed at Europa spiller en ledende rolle i menneskehetens tilbakevending til Månen og fremtidige reiser dypere ut i rommet.
ESAs historiske arkiv
ESA-arkivene bevarer ikke bare ESAs institusjonelle minne, men fremmer og utnytter også Europas tekniske og vitenskapelige arv innen romfart. Gjennom en egen nettside gjøres de omfattende ressursene tilgjengelige på nettet for alle som er interessert i historien og fordelene ved europeiske romfartsprosjekter og samarbeid.
