KI-oversettelse

Universet er alt – alle levende vesener, planeter, stjerner, galakser, støvskyer, lys og til og med tiden. Det hele begynte med et Big Bang for nesten 14 milliarder år siden, og universet har utvidet seg helt siden den gang.

Universet er ufattelig stort, med billioner av galakser, som hver inneholder milliarder av stjerner. Det er så stort at vi ikke kan se enden på det – hvis det i det hele tatt finnes en. Det synlige universet har en diameter på 93 milliarder lysår, eller 9 billioner kilometer. Men det kan være mye mer som ganske enkelt ligger for langt unna til at vi kan se det.


14 milliarder år gammel
93 en milliard lysår i diameter
>2 billioner galakser

Å avdekke det mørke universet

Vanlig materie – den typen som utgjør alt vi kan se – utgjør mindre enn 10 % av universet. Omtrent en fjerdedel til består av et mystisk stoff som ikke lar seg påvise, kalt «mørk materie». De resterende tre fjerdedelene utgjøres av den enda mer underlige og unnvikende «mørke energien».

Ved å observere milliarder av galakser ut til ti milliarder lysår, lager ESAs Euclid det største kartet noensinne over universets struktur på tvers av rom og tid. Funnene vil fortelle oss hvordan universet har utvidet seg og hvordan strukturen har dannet seg gjennom den kosmiske historien, og avsløre mer om tyngdekraftens rolle og naturen til mørk energi og mørk materie.


Å fange det ekstreme universet

Tradisjonelt har rommet blitt oppfattet som et sted preget av ro, men nå kjenner vi sannheten: der ute er det varmt og fullt av energi.

De varmeste delene av universet lyser i røntgenstråling. ESAs XMM-Newton har fanget opp dette lyset siden 1999, noe som har gjort det mulig for oss å se dypt inn i sentrum av galakser, undersøke hva som skjer i og rundt sorte hull og følge opp eksplosive hendelser som gammastråleutbrudd. ESAs NewAthena vil bli kronjuvelen blant neste generasjons røntgenteleskoper, klar til å ha en revolusjonerende innvirkning på nesten alle områder av moderne astrofysikk.

NewAthena vil bli supplert av ESAs LISA, det første rombaserte observatoriet som er dedikert til å studere gravitasjonsbølger. Disse krusningene i romtidens struktur utsendes under de kraftigste hendelsene i universet, for eksempel når par av sorte hull møtes og smelter sammen.


Lansering av Euclid

Oppskytingen av James Webb-romteleskopet (Webb)

Oppskytingen av LISA Pathfinder

Oppskytingen av XMM-Newton

Oppskytingen av Hubble-romteleskopet

1 Av 5