I bane rundt Jorden driver ESA satellitter og støtter bemannede romferder, og leverer dermed verdifulle tjenester og vitenskapelige innsikter, samtidig som de fremmer utviklingen av ny teknologi for Europa. Samtidig utgjør farer med opprinnelse i rommet en risiko for plutselige katastrofer som potensielt kan forstyrre hverdagen, fra naturlige trusler som asteroider og solstormer til menneskeskapte trusler som romavfall. Det er avgjørende å oppdage, forutsi og redusere disse farene i tide, samtidig som vi arbeider for å forbedre bærekraften i rommet.
Den internasjonale romstasjonen er et permanent bemannet forskningslaboratorium som går i bane rundt Jorden, omtrent 400 km over oss. Siden 2000 har astronauter bodd og arbeidet kontinuerlig på stasjonen. Den er bygget og drives i et internasjonalt samarbeid og utgjør en unik utpost i rommet.
Mikrogravitasjonen på stasjonen gjør det mulig for forskere å utforme eksperimenter som er vanskelige, eller til og med umulige, å gjenskape på vår planet. Forskningen som utføres der, blant annet i ESAs Columbus-laboratorium, spenner over felt fra menneskers helse til materialvitenskap, og bygger opp kunnskap og erfaring som vil hjelpe oss å utforske områder utenfor Jordens bane, samtidig som det kommer livet på Jorden til gode.
osv.
ESA driver en mangfoldig flåte av satellitter i bane rundt Jorden som leverer viktige tjenester og vitenskapelige innsikter som kommer samfunnet til gode hver dag. Oppdragskontrollteamene ved Det europeiske romoperasjonssenteret (ESOC) støtter også driften for andre europeiske organisasjoner, som for eksempel Europakommisjonen og Eumetsat – Europas meteorologiske satellittbyrå –, internasjonale partnere og kommersielle oppdrag.
Fra overvåking av miljøet på jorden med Copernicus Sentinel-satellittene til sporing av værmønstre og støtte til katastrofehåndtering – oppdragene i bane rundt jorden hjelper oss å bedre forstå og beskytte planeten vår.
Europa er for tiden avhengig av internasjonale partnere for å frakte last og besetning til rommet, og bidrar i gjengjeld med sentrale utforskningselementer som de europeiske servicemodulene.
For å styrke sin uavhengighet og øke den industrielle konkurransekraften har ESA utlyst en konkurranse om å utvikle europeiske frakttjenester til romstasjoner i lav bane rundt Jorden. De utvalgte selskapene skal gjennomføre en demonstrasjonsoppdrag til Den internasjonale romstasjonen innen midten av 2029, med påfølgende flyvninger til fremtidige kommersielle romstasjoner.
Helt siden livet oppsto på Jorden, har det vært utsatt for farer med opprinnelse i verdensrommet. Vi lever i nærheten av en aktiv stjerne, i et solsystem fylt av eldgamle og hurtigbevegende romstein, på en planet som i stadig større grad blir omgitt av utrangerte satellitter og vrakrester fra disse. Teknologien utvikler seg i raskt tempo, og i dag er det mye vi kan gjøre med asteroider, romvær og romavfall. Sammen med ambisiøse bærekraftsmål bidrar ESAs aktiviteter innen romsikkerhet til å sikre at jordens bane forblir trygg, bærekraftig og tilgjengelig for fremtidige generasjoner.
Vi bor i nærheten av en voldsom stjerne som er utsatt for utbrudd som kan forstyrre og skade livsviktig infrastruktur, som for eksempel navigasjons- og telekommunikasjonssatellitter, samt kraftnett og nettverk på bakken. Solstormer kan ikke stoppes. Men virkningene av dem kan dempes hvis vi lærer mer om Solen og klarer å forutsi romværet. ESA utvikler romfartøy som skal gå i bane rundt Jorden og ut i det ytre rom for å samle inn data døgnet rundt, og disse dataene blir brukt av romværstjenester som bidrar til å ivareta sikkerheten til infrastruktur og astronauter.
Asteroider er eldgamle romsteiner som er igjen etter solsystemets dannelse. I dag kan vi oppdage objekter i nærheten av Jorden og forutsi deres baner for å avgjøre potensielle trusler om nedslag på forhånd. Teknologien har også kommet så langt at vi nå kan øve på å avlede asteroider, i tilfelle vi noen gang må beskytte oss mot et nedslag. ESA forbereder oppdrag for å teste planetforsvarsteknikker og utvider sin kapasitet innen oppdagelse og risikovurdering.
Rommet blir stadig mer overfylt. I løpet av det neste tiåret vil titusenvis av satellitter suse rundt Jorden, ledsaget av godt over en million romskrotbiter på over 1 cm. Sporing av romavfall og unngåelse av kollisjoner blir en stadig viktigere – og kostbar – del av driften av romfartøy. For å gjøre de overfylte banene trygge arbeider ESA med å forbedre sporingskapasiteten og utvikle systemer for koordinering og styring av romtrafikken, med særlig fokus på kollisjonsunngåelse og automatisering.
Romavfallet som sirkulerer rundt Jorden utgjør en eksistensiell trussel mot vår fremtid i rommet. ESA skal bli romavfallsnøytral innen 2030 ved å sikre sikker og bærekraftig avhending av fremtidige satellitter og arbeider med ulike metoder for å fjerne avfall som allerede befinner seg i bane. Ekte bærekraft i rommet innebærer å gå bort fra «engangssatellitter» og over til tjenester i bane, som påfylling og gjenvinning, noe som baner vei for en sirkulær økonomi i rommet.
