• → European Space Agency

      • Space for Europe
      • Space News
      • Space in Images
      • Space in Videos
    • About Us

      • Welcome to ESA
      • DG's News and Views
      • For Member State Delegations
      • Business with ESA
      • ESA Exhibitions
      • ESA Publications
      • Careers at ESA
    • Our Activities

      • Space News
      • Observing the Earth
      • Human Spaceflight
      • Launchers
      • Navigation
      • Space Science
      • Space Engineering
      • Operations
      • Technology
      • Telecommunications & Integrated Applications
    • For Public

    • For Media

      • Media
      • ESA TV
      • Videos for professionals
      • Photos
    • For Educators

    • For Kids

    • ESA

    • Norge

    • ESA, fakta og tall
    • Notas de prensa
    • Information Notes
    • Services
    • RSS feeds

    ESA > ESA in your country > Norway

    Ny magnetstjerne funnet

    : Illustrasjon av en magnetar
    18 juni 2009

    ESAs romteleskoper XMM-Newton og Integral har målt de kjempemessige eksplosjonene til et nytt eksemplar av en svært sjelden type stjerner, nemlig en magnetar.

    Magnetarer er de mest magnetiske objektene som vi kjenner i universet. Magnetfeltet til disse ekstremt tette og hurtig spinnende stjernene er 10 milliarder ganger sterkere enn jordas magnetfelt.

    Hadde en slik stjerne dukket opp bare halvparten så langt borte fra oss som det månen er, ville den ha fjernet all informasjonen på hvert eneste kredittkort på jorda.

    Etter ti år med undersøkelser er det så langt bare oppdaget 15 magnetarer i hele galaksen.

    Men nå er en ny magnetstjerne funnet. Den har fått navnet SGR 0501+4516 og ligger rundt 15 000 lysår borte.

    SGR 0501+4516 er en såkalt lavenergi gammastrålegjentaker, og utgjør derfor en helt ny klasse av magnetarer.

    Gigantutbrudd

    Magnetstjernen ble oppdaget da den hadde et gigantisk utbrudd i fjor sommer.

    Den sterke røntgenstrålingen nådde jorda 22. august 2008. Da hadde strålingen vært på vei gjennom rommet i tusenvis av år.

    Røntgenstrålingen utløste en automatisk alarm ombord på NASAs satellitt Swift. Bare 12 timer senere var ESAs romteleskop XMM-Newton i full gang med å undersøke strålingen.


    River opp overflaten

    Integrals observasjoner

    Et utbrudd på en magnetstjerne oppstår når de ustabile forholdene i stjernens magnetfelt river opp overflaten på stjernen. Da eksploderer det masse ut i rommet. Denne massen kan destabilisere magnetfeltet ytterligere og føre til flere utbrudd. Kun fem dager etter den gigantiske eksplosjonen oppdaget Integral høyenergetiske røntgenstråler fra magnetstjernen. Disse kunne ikke registreres av XMM-Newton. Det var første gang slike kortvarige røntgenstråler har blitt oppdaget etter et utbrudd på en magnetar. Røntgenstrålingen forsvant i løpet av ti dager. Den var mest sannsynligvis dannet på grunn av endringer i magnetfeltet til stjernen. Det er ikke små mengder energi som en magnetar slipper løs når den har et utbrudd. Slike utbrudd kan gi jorda like mye energi som det solstormer kan, selv om de kommer fra langt ute i galaksen.

    Ekstreme forhold

    Utbruddet varte i mer enn fire måneder. I løpet av denne tiden hadde magnetstjernen hundrevis av mindre eksplosjoner. - Magnetarer gjør det mulig å studere materie under helt ekstreme forhold som det ikke er mulig å få til på jorda, sier Nanda Rea ved Universitetet i Amsterdam. Hun leder forskergruppen som står bak den nye studien. Det er den hittil mest detaljerte undersøkelsen av strålingen fra en magnetar.

    Er rester etter stjerner

    XMM-Newton, ESAs røntgenteleskop

    Forskerne har to hovedteorier på hvordan magnetarer oppstår. Én teori er at de er kjernen som er igjen etter at en sterkt magnetisk stjerne har dødd. Men slike magnetiske stjerner er svært sjeldne. I Melkeveien er det hittil bare observert en håndfull slike stjerner. Den andre teorien foreslår at magnetarer er de supertette restene etter vanlige stjerner. Etter stjernens død begynner den lille kjernen å spinne med enorm hastighet og blir en stjernedynamo. Slik dannes det supersterke magnetfeltet som kjennetegner en magnetar. For øyeblikket holder de fleste astronomene på den første teorien, men de har ennå ikke noen beviser på at den stemmer. - Finner vi en magnetar i gruppe med svært magnetiske stjerner, er det en god indikasjon på at teorien er riktig, sier Rea. Forskergruppen har fått ny tilgang til XMM-Newton for å studere den nyoppdagete magnetstjernen i sommer. Nå vet forskerne hvor de skal lete og håper å kunne studere magnetaren mens den er inne i en rolig periode.

    Merknader:

    Resultatene ble publisert i den vitenskapelige artikkelen The first outburst of the new magnetar candidate SGR 0501+4516 by N. Rea, G.L. Israel, R. Turolla, P. Esposito, S. Mereghetti, D. Gotz, S. Zane, A. Tiengo, K. Hurley, M. Feroci, M. Still, V. Yershov, C. Winkler, R. Perna, F. Bernardini, P. Ubertini, L. Stella, S. Campana, M. van der Klis, P.M. Woods i nettversjonen av the Monthly Notices of the Royal Astronomical Society.

    Gi din vurdering

    Antall ganger sett

    Del

    • Currently 0 out of 5 Stars.
    • 1
    • 2
    • 3
    • 4
    • 5
    Vurdering: 0/5 (0 avgitte stemmer)

    Takk for at du vurderte!

    Du har allerede vurdert denne siden, du kan bare vurdere den en gang!

    Vurderingen din er endret, takk for at du vurderte!

    19
    Tweet
    • Artist's view of Integral
      Artist's view of Integral
      ESA's gamma-ray astronomy mission
    • More about...
      • XMM-Newton overview
        • XMM-Newton factsheet
          • XMM-Newton operations
          • Related articles
            • XMM-Newton takes astronomers to a black hole’s edge
              • XMM-Newton exclusive photo: Messier 82
                • Around the world in 80 telescopes at ESA
                  • XMM-Newton measures speedy spin of rare celestial object
                    • Be an Integral astronomer - competition
                      • Dissecting a stellar explosion
                        • XMM-Newton and Integral clues on magnetic powerhouses
                          • Faint gamma-ray bursts do actually exist
                          • In depth
                          • This article in depth
                          • XMM-Newton in-depth
                          • Integral in depth
                          • Related ESA publications
                          • Integral results leaflet (pdf)
                          • Integral mission brochure (pdf)

    Connect with us

    • RSS
    • Youtube
    • Twitter
    • Flickr
    • G+
    • Facebook
    • Livestream
    • Subscribe
    • App Store
    • LATEST ARTICLES
    • · Rare merger reveals secrets of gal…
    • · Watching for hazards: ESA opens as…
    • · ESA astronaut Timothy Peake set fo…
    • · Space drives e-mobility
    • · Proba-V opens its eyes
    • FAQ

    • Jobs at ESA

    • Site Map

    • Contacts

    • Terms and conditions