Zombiestjernen som nekter å dø

Disse sjeldne himmellegemene er hjertet til stjerner som har eksplodert, men som ikke vil dø. De regnes som en spesiell type nøytronstjerner og kalles for Soft Gamma-ray Repeaters (SGRs).

Så langt har bare fem slike Soft Gamma-ray Repeaters blitt oppdaget. Fire av dem finnes i Melkeveien. En av dem er i Den store magellanske sky, en galakse som følger Melkeveien.

I tillegg har Soft Gamma-ray Repeaters et ekstremt sterkt magnetfelt som er opp til tusen ganger kraftigere enn magnetfeltet til andre nøytronstjerner. De kalles derfor også for magnetars.

Våknet igjen

Zombiestjernen som XMM-Newton, ESAs røntgenteleskop i rommet, har studert, heter SGR 1627-41. Den ble oppdaget i 1998 da den plutselig våknet og ga fra seg rundt hundre raske blaff på bare noen uker.

Som alle andre magnetarer, roterte SGR 1627-41 ekstremt hurtig. Men før røntgenteleskopene kunne måle rotasjonshastigheten nøyaktig, svant signalet fra zombiestjernen hen. Dermed var SGR 1627-41 den eneste Soft Gamma-ray Repeater som astronomene ikke kjente rotasjonshastigheten til.

Men sommeren 2008 våknet SGR 1627-41 til live igjen. Da befant den seg på en del av himmelen som gjorde at XMM-Newton ikke kunne måle stjernen og samtidig holde solcellepanelene vendt mot sola for å lage strøm.

Derfor måtte astronomene vente til september 2008 før SGR 1627-41 endelig beveget seg til en del av himmelen som var mer tilgjengelig for røntgenteleskopet. Men på det tidspunktet holdt zombiestjernen på å dø igjen.

Snur seg ekstremt raskt

Takket være den høye følsomheten til XMM-Newtons EPIC-instrument, klarte astronomene likevel å måle rotasjonshastigheten til SGR 1627-41. Det viser seg at zombiestjernen roterer rundt sin egen akse i løpet av bare 2,6 sekunder.

- Det gjør SGR 1627-41 til den nest hurtigste magnetaren som vi kjenner til, sier Sandro Mereghetti ved INAF/Istituto di Astrofisica Spaziale e Fisica Cosmica i Milano i Italia. Han er en av forskerne som var med på å måle zombiestjernen.

Forskerne vet ikke hvorfor magnetarer har så sterke magnetfelt. En teori er at magnetarene blir til mens de spinner ekstremt hurtig, rundt to til tre millisekunder. Det er ti ganger raskere enn vanlige nøytronstjerner.

Den høye rotasjonshastigheten, kombinert med spesiell konveksjon i magnetarens indre, danner en svært effektiv dynamo som skaper det sterke magnetfeltet.

Noen tusen år gammel

Stemmer dette, må zombiestjernen SGR 1627-41, som i dag roterer på 2,6 sekunder, være av en viss alder. Astronomene har funnet restene etter en supernova nær SGR 1627-41. Kanskje stammer de fra stjernen som er opphavet til magnetaren.

- Slike supernovarester svinner hen etter noen få titusen år, dermed er SGR 1627-41 muligens bare noen få tusen år gammel, sier Mereghetti.

Våkner SGR 1627-41 til live igjen, ønsker forskerne å måle zombiestjernens rotasjon på ny for å se om den har saknet farten siden sist. Det er også en liten sjanse for at SGR 1627-41 vil gi fra seg et stort blaff av stråling.

Det har kommet tre slike blaff fra magnetarene som vi kjenner til. Men så langt har SGR 1627-41 ikke gitt fra seg dette. Slike glimt kan bade jorda i like mye energi som det stormer på sola gjør, selv om magnetarblaffene kommer helt fra den andre siden av galaksen.

- Magnetarer er merkelige objekter og vi har fortsatt mye å lære om dem, avslutter Mereghetti.

Merknader:

Forskningsresultatene er publisert i artikkelen: XXM-Newton Discovery of 2.6s pulsations in the Soft Gamma-Ray Repeater SGR 1627-41 av P. Esposito, A. Tiengo, S. Mereghetti, G. Israel, A. DeLuca, D. Götz, N. Rea, R. Turolla, S. Zane, i The Astrophysical Journal.